Tilbakeblikk på Kuala Lumpur.

Vi var i Kuala Lumpur i Malaysia fra 28 februar til 15. mars. Da hadde vi vært en måned i Thailand først. Kuala Lumpur ble vårt første møte med en ordentlig moderne storby. Vi har begge snakket om det i ettertid, at etter å ha sett den flotte byen med alle de skyskraperne byen hadde, så blekner Hong Kong og til og med Tokyo i forhold. Det var overveldende og flott.

Dette bildet sier så mye om hvor massiv og høy denne byen virkelig er.

Det var konstant 30 grader – minst, og med en luftfuktighet på 70% så var det varmt. De var et ganske interessant fenomen som visst var vanlig i Kuala Lumpur, og det var at det var meldt regn og lyn og torden hver dag vi var der. Det var sol eller overskyet på morgenen, men hver dag fra kl 16-18 var det meldt regn og lyn og torden. Hver eneste dag. Det har vel noe å gjøre med luftfuktigheten og temperaturen å gjøre. Og det regnet og tordnet hver dag mellom 16-18, uten unntak. Så vi planla dagen dertil. Skulle vi gjøre noe var det lurt å unngå de to timene, for da var det lurt å komme seg under tak.

En av de første dagene våre i byen var vi ikke klar over at dette var en konstant faktor, så vi så på værmeldingen og bare, jaja, det ordner seg. Vi var turister i en stor park ved siden av et massivt kjøpesenter, og heldigvis satt vi og spiste lunsj da himmelen åpnet seg og det begynte å bøtte ned.

Litt dårlig kvalitet på bildet, men det har lagt seg en god cm med regn på bakken etter bare ti min med regn.
Hele himmelen er grå på grunn av alt regnet.

Det regnet vel i godt over en halvtime – time før det begynte å roe seg ned. Tordenværet kom ganske fort etter at regnværet begynte, og fy søren som det lynte! Det føltes som om alle bygningene rundt oss ble truffet av lyn. Det var en intens time å sitte under tak og se på alt regnet. Og det beste må vi nesten innrømme at var det at vi satt og ned og bestilte oss litt mat og en øl, og da regnværet kom ble det kaos utenfor. Alle andre som fortsatt var i parken begynte å løpe under tak, og restauranten vi satt på ble fort full. Så vi satt og så på at andre turister løp frem og tilbake, kliss våte. V trakk virkelig det lengste strået akkurat da.

Og etter at regnet og tordneværet hadde gitt seg, var det som om det aldri hadde skjedd og det regnet ikke noe mer den dagen. Ganske sprøtt å oppleve noe slikt.

Dette er et bilde tatt senere samme kveld, på samme sted. Med et lite pent lysshow.
Helt nydelige farger! Dette bildet er ikke på noen som helst måte manipulert, så de fargene var virkelig så sterke!

Den neste dagen gikk vi en tur i skogen. Bokstavelig talt. Det var en Eco forest park midt i byen, som jeg selvfølgelig ville se. Jan Robert Var litt sånn det er en park, men jaja la oss dra.

Det han ikke visste var at det var sånne hengebruer i parken. Og det ble lovet at det bodde aper der, selv om vi ikke så en eneste en. Men hengebruene fant vi. Vi kom oss litt sent ut, og var ikke ved parken før i 15-tiden, altså en time før det plutselig kunne begynne å regne og tordne. Og det sto ved inngangen til parken at det er på egen ansvar å gå inn i parken og at det uvær kan det skje uhell da alt blir glatt og skummelt. Men vi vettu, vikinger fra Norge, vi er ikke redd for litt uvær. Eller jo, vi var faktisk ganske engstelige for at det skulle hølje ned med vi var midt i en ukjent skog, selv om den var liten og midt i byen. Den var stor nok til å gå seg litt vill i.

Se han koser seg på hengebrua. Ikke noe problem. Alt under kontroll. Legg merke til hvor godt hendene hans holder seg fast i «rekkverket». Kos.
Hva jeg ikke drar den stakkars fyren med på.

Det gikk bedre etter hvert, var ganske solide bruer, og det var ikke så altfor høyt opp fra bakken. Nok til å brekke et par bein hvis man faller ned, men man skal jo ikke falle ned.

Han er litt fornøyd da. Bittelitt.

Vi slapp unna regnet heldigvis, og kom oss til toppen av parken. Og på toppen av parken var det et opp ned hus! Det var ganske kult. Så det måtte vi selvfølgelig gå inn i.

Må jo posere som den ballerinaen jeg er.
Hele huset var bygd opp ned, og alle rommene var opp ned. Jan Robert var ikke opp ned.
Jeg vil ha kjelen. Gi meg kjelen!

Og mens vi var inne i det huset begynte det å regne..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s