Hvorfor vi lager reiseblogg

Skrevet av Tonje

Vi har sett mye rundt på reiseblogger og det er en stor overvekt av fantastisk vakre mennesker med helt fantastiske garderober og profesjonelle fotografer som renner inn på feeden. Vi er fantastiske mennesker, men vi er ikke fantastisk vakre mennesker med modellkropper. Klærne vi har tatt med oss på tur er tatt med fordi de er komfortable og anvendelige i varmt vær. I tillegg reiser vi kun med carry-on, slik at det er begrenset hvor mange plagg vi kan ha med oss.
Som et eksempel på hvor uoppnåelige noen av disse menneskene så jeg her om dagen et bilde av et par som var ute og reiste, husker ikke hvor, der de hadde tatt på seg finstasen, han med dress og hun med lang vakker hvit blondekjole. De sto midt inne i en stor grønn åker.. Altså det er et veldig pent bilde, men det er nok ikke et situasjonsbilde. For hvem går egentlig rundt i en åker med lang hvit blondekjole med slør(!!). Dette bildet er for Instagram og intet annet. Tviler på at de har en hobby der de går rundt i en åker i finstasen. I så fall synte jeg synd på alle bøndene som får tråkket ned jordene sine.

two person carrying black inflatable pool float on brown wooden bridge near waterfalls
Photo by Oliver Sjöström

Slike bilder som dette kommer vi aldri til å klare å gjenskape. Dette er ikke bildet jeg har brukt som eksempel over, av den grunn av at det var et ekte bilde på instagram, mens det jeg brukte lå tilgjengelig til bruk. Greit fantastisk det bilde her også. 

Poenget er ikke å snakke ned mennesker som tar slike bilder, for det er virkelig vakkert å se på og de er flinke til det de driver med. Det vi ønsker å oppnå er å vise en motpol til dette. At helt vanlige mennesker med vanlige kropper også kan dra på fantastiske fine turer og legge ut bilder. Jeg må innrømme at jeg har gått en del runder med meg selv når det kommer til akkurat dette. For både jeg og Jan Robert har hatt et godt forhold med mye god mat. Litt for mye god mat. Vi har begge lagt på en god porsjon fra vi ble sammen, og vi kan nok ikke lenger klassifiseres som normalvektige. En skikkelig kjærestevekt på oss begge. Og jeg vet dette, fordi jeg følger med på media, at mennesker som er større enn det som er helt sunt ofte blir harselert og brukt som syndebukker og politiske midler for å fremme ukjente menneskers syn på vekt og sunnhet. Og jeg vet ikke helt om jeg orker å bli kalt feit ku og at jeg fremmer et usunt syn på overvekt fordi jeg legger ut bilder av min og kjæresten min sin reise. For det er ikke poenget mitt. Jeg vet at jeg er overvektig. Jeg har prøvd å slanke meg mange ganger, men jeg klarer ikke holde motivasjonen lenge nok til å klare det, enda. Og jeg trenger ikke å bli minnet på det av ukjente mennesker som føler de har rett til å kommentere negativt på mitt utseende fordi jeg er tjukk. Og jeg har ingen intensjon av å fremme et usunt kroppsbilde der jeg sier at det er sunt å være tjukk. For det er det ikke. Men dette vet også alle som er tjukke. Alle er fullstendig klar over at de veier for mye og alle de negative effektene av dette.
Poenget mitt er at jeg kan ikke slutte å leve fordi jeg er tjukk. Jeg kan ikke gjemme meg fra resten av menneskeheten fordi jeg spiser for mye mat og er litt for lat. Det kan jeg rett og slett ikke. Jeg har akseptert at jeg nå er tjukk, og det kommer ikke til å endre seg frem til jeg klarer å gå ned i vekt og holde meg der. Men jeg må få lov til å oppleve nye ting og nyte livet frem til jeg kommer til den vekten jeg bør være. Og det er det vi nå gjør. Jeg har brukt mye tid på å akseptere at nå ser jeg slik ut, og hvis noen ikke vil være venn med meg fordi jeg er tjukk så er det deres problem og ikke mitt. Jeg vil ikke være venner med mennesker som tenker slik uansett.

Så vi skal skrive denne bloggen, og legge ut masse bilder. Ikke perfekte modellbilder, men hverdagsbilder av hverdagsfotografer utstyrt med et mobilkamera og en Gopro vi har kjøpt til reisen. Og hvis vi er heldige kanskje inspirere andre mennesker til å leve live sitt uavhengig av kroppsfasong. Selvtillit kommer ikke av å bli tynn eller topptrent, det kommer av aksept for hvem man er og hvem man ønsker å være. 

Og i den forbindelsen vil jeg dele et par nydelige bilder jeg tok før jeg begynte å skrive dette innlegget. Akkurat nå sitter vi på et hostel i Khao san i Bangkok, backpackerparadiset i Bangkok. Litt slitne etter et dårlig natt( vanskelig å sove med to ukjente mennesker på rommet og med hard knirkete seng) og helt uten sminke for min del(Blir jo ikke brun med sminke i ansiktet). Tenkte det er litt kult å ta et par bilder av oss som sitter og jobber med pcene våre. Dette skulle vise seg å være litt vanskeligere enn tenkt.
Her er resultatet:

fullsizeoutput_1d6Første bildet ble uklart og dårlig. Tok det med frontkameraet på 10 sekunders nedtelling. Vi hadde en liten misforståelse om vi skulle se i kameraet eller ikke, som var hundre prosent min feil. Jeg presterte å si til Jan Robert; se i kameraet, ikke se i kameraet. Så dette var første forsøk.

Andre forsøk ble litt bedre, brukte til og med riktig kamera.

Her fikk vi et litt bedre bilde. Men jeg oppdaget av det sto litt mye greier på bordet som måtte fikses på. Særlig vannmuggen og lysestaken plaget meg, siden de står skeivt med tanke på hverandre. Og ketchupflasker trenger man ikke på et slikt stilig bilde. Så nytt forsøk.

Tredje forsøk funket dårlig med timer.

Her rakk jeg rett og slett ikke å komme meg på plass før bildet ble tatt. Så jeg bare ga opp.

Fjerde bilde og siste bildet ble ganske fint.

Her har jeg ryddet bordet, slik at vi fikk stilige ananas i en kul kurv med på bildet og ingen ketchupflasker eller lysestaker. I tillegg sa jeg til Jan Robert at jeg måtte drikke kaffen min for å se kul ut, og da begynte han å le. Du kan jo se det for deg, jeg setter på timer på 10 sekunder, skynder meg rundt bordet for å sette meg ned før jeg tar opp kaffekoppen med to sekunder igjen på timeren i et forsøk på å se sofistikert og kul ut.

jeg liker veldig godt det siste bildet. Selv om jeg absolutt måtte ha en kaffekopp i hånden, så ser man at det er god stemning mellom oss. Det du ikke ser at 1 sekund etter at bilde er tatt begynner jeg også å le og klarer å sprute litt kaffe utover bordet. Veldig sofistikert må jeg si.

Det skal også nevnes at det er flere bildet tatt enn de som jeg legger ut, men disse fire beskriver godt hvor mye jobb som skal til for å ta et «kult» og stilig bilde. Lurer på hva han i resepsjonen tenkte på da han så meg løpe frem og tilbake mellom bordet og veggen på andre siden. Jeg fikk også testet ut et par filtre på macen. Bildene må jo ha en varm og fin tone. Viktig det.

Tonje

En kommentar om “Hvorfor vi lager reiseblogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s